Unngå at iveren tar overhånd

Med mulighet for å produsere over kvota er det fristende å gi på med litt ekstra kraftfôr. Proteininnholdet i melka jo også fått høyere verdi. Har du mye godt grovfôr er det viktig å unngå at iveren ta overhand. Bruk god tid på å planlegge fôringa godt. Jeg har tidligere skrevet om at responsen av å bruke mer kraftfôr er veldig avhengig av hvor høy kraftfôrandelen er i utgangspunktet og ikke minst hvor godt grovfôr du har. Det har liten hensikt å øke proteintildelinga over norm i håp om å oppnå mer protein i melka.

Vi har som sagt fulgt flere konkrete bruk gjennom de siste par månedene. Dette er besetninger med veldig godt grovfôr hvor responsen ikke har stått helt til forventningene etter overgang til årets grovfôr. Hva er typiske årsaker og hva bør vi gjøre for å ta ut potensialet av mer og bedre grovfôr på en bedre måte?

For å ta konklusjonen av arbeidet først. Mer og bedre grovfôr stiller helt andre krav til fôringsopplegget enn vi gjerne er vant til. De viktigste spørsmålene en bør stille seg er;

• Er kraftfôrmengden godt noktilpasset grovfôrkvaliteten?

• Passer råvaresammensetningen i kraftfôret til næringsinnholdet i grovfôret?

Hvor godt er egentlig grovfôret?

Første bud er å kartlegge fôringssituasjonen godt. Du må kjenne grovfôrkvaliteten, og ikke minst avlingen. Det hjelper lite med kjempegodt grovfôr, om det er alt for lite av det og vi må bruke mye kraftfôr uansett for å få nok fôr til bølingen.

Gjæringskvaliteten blir enda viktigere å vurdere når grovfôret er av høy kvalitet, enn når det er av middels fordøyelighet. Mer fordøyelig og bladrikt gras gir ikke bare et større næringspotensial for dyra. Det gir samtidig mer tilgjengelig næring til ånding og uønsket gjæring på veien fra nyslått gras til ferdig ensilert surfôr. Da gjelder det å kontrollere hvor store tap av verdifull næring som har foregått;

• Hva er tørrstoffinnholdet?

• Har gjæringa vært kraftig, er det mye gjæringsprodukter?

• Hvor mye sukker og melkesyre er det igjen i surfôret?

• Er forholdet mellom sukker og melkesyre over eller under 1?

• Hvor mye av proteinet har blitt løselig i ensileringsprosessen?

• Har det blitt dannet mye ammoniakknitrogen?

Mye står på spill og kan forklare forskjeller i både fôropptak og produksjonsrespons. Da er det ekstra viktig å få tatt gode og representative grassurfôrprøver.

Hjelp til å vurdere prøveresultat

Eana Fôr fikk i høst et godt hjelpemiddel for å vurdere prøveresultatene. Løsningen er utviklet av Tines fôringsrådgivere og har tidligere vært basert på regneark. Nå ligger den åpent tilgjengelig i Eana Fôr. Sett sammen komplementære kvaliteter som kan gi mer stabil grovfôrkvalitet over tid. Ta gjerne med deg fôringsrådgiveren din som sparringspartner.

Viktig å tenke på når grovfôret er godt

En større andel av fiberinnholdet i graset er fordøyelig. Det er stor forskjell på om fordøyeligheten ligger under 70 eller kanskje opp mot 80 prosent. Tabellen viser at selv om fiberinnholdet går ned med tidligere høstetid, vil økt fordøyelighet og opptakskapasitet av grovfôr øke det totale fiberopptaket.

En viktig forutsetning for at dyra skal kunne utnytte potensialet som ligger i grovfôret er at vomma fungerer bra. Det er vommikrobenes gjæringsaktivitet som bestemmer om dyra klarer å hente ut næringspotensialet i grovfôret.

Grovfôr med høy fordøyelighet og høyt proteininnhold vil naturlig nok ha noe lavere fiberinnhold målt per kg tørrstoff. Kalkulert for fiberfordøyelighet og potensielt grovfôropptak, ser vi at godt og svært godt grovfôr bidrar med like mye fordøyelig fiber fra grovfôret i rasjonen.

Høyt råproteininnhold

Noe annet som er typisk for godt grovfôr er at råproteininnholdet er høyt. En større andel av det bundne proteinet i graset blir gjort løselig gjennom gjæringsprosessen enn for middels graskvalitet. Dette er enklere nitrogenforbindelser som må fanges opp og utnyttes av vommikrobene som viktige byggesteiner til mikrobeprotein. Dersom fôringssituasjonen ikke er optimal vil mye av dette verdifulle nitrogenet gå til spille.

Finne og holde balansen

Lettløselige karbohydrater som stivelse og sukker spiller en nøkkelrolle i fôringssituasjoner med høyt opptak av godt grovfôr. Ofte blir høyt stivelsesinnhold forbundet med fare for sur vom og nedsatt vomfunksjon. Det stemmer som regel når grovfôrkvaliteten er middelmådig og det er betydelig behov for kraftfôr for å oppnå god tilvekst eller høy ytelse. Mange har hatt god nytte av kraftfôrtyper med lavt stivelsesinnhold, høyt proteininnhold og en god porsjon fordøyelig fiber i form av betefiber/roesnitter. Grovfôrerstattere er gode å ha når grovfôrsituasjonen er krevende, men funker veldig dårlig i kombinasjon med godt grovfôr.

Fristende med superkraftfôr

Med økte kvoter er det fristende å bruke det jeg med en fellesbetegnelse kaller superkraftfôr. Det er kraftfôrtyper beregnet for høy ytelse nesten uansett grovfôr og som inneholder en stor andel gjerne importerte proteinråvarer. Det kan være riktig innenfor rimelighetens grenser, men kan føre til ubalanse som eneste kraftfôr om grovfôrkvaliteten er god. Bruk av to kraftfôrslag gir den mest fleksible løsningen for å finne gode kombinasjoner for dyr i ulike deler av laktasjonen, for de som har muligheter for det.

Bruk derfor tid på å vurdere hvilke kraftfôrtyper som passer best sammen med ditt grovfôr. Ikke tenk at dyrest og best nødvendigvis er det beste under alle fôringssituasjoner.

Styr etter vombelastninga

I NorFor-systemet som vi bruker for fôrplanlegging i Sverige, Danmark, Island og Norge er vombelasting en viktig parameter vi styrer etter. Vombelastninga angir forholdet mellom vomnedbrutt stivelse og sukker og fiber i rasjonen. Blir vombelastningen for høy (øvre grenseverdi melkekyr er 0,6) vil det gå ut over vommiljøet og fordøyeligheten av fiber i rasjonen vil gå ned. Ses typisk i situasjoner med høye kraftfôrmengder tidlig i laktasjonen.

Like viktig som at vombelastninga ikke må bli for høy, er det at den heller ikke må bli for lav. Blir den det, vil det redusere mikrobeaktiviteten i vomma. Med mindre mikrobiell aktivitet vil fiberfordøyeligheten gå ned og det blir syntetisert mindre mikrobeprotein. Mikrobene trenger rett og slett tilstrekkelig med stivelse og sukker som energikilde for å formere seg og gjøre jobben med å bryte ned fiberpartiklene fra grovfôret.

Tilskuddsfôring med korngrøpp og eller melasse i beitabasert melkeproduksjon er et velkjent fenomen. Vanlige anbefalinger for stivelsesinnhold i rasjoner til høytytende kyr ligger gjerne mellom 25 og 40 prosent på tørrstoffbasis. Mellom 3 og 5 prosentpoeng ekstra sukker i rasjonen kan øke ytelsen for høytytende kyr på ubalansert rasjoner.

Fiber er ikke bare fiber

Som nevnt blir det gjerne høyere fiberopptak (NDF) i rasjoner med godt grovfôr. I tillegg er denne fiberen mer fordøyelig for drøvtyggeren. Dette gjelder så lenge balansen mellom næringsstoffene er god og vommikrobene har gode arbeidsforhold. Drøvtygging og det at det er nok bestandige fiberpartikler til å danne et godt flytelag er det viktig å passe på. God drøvtygging bidrar til å holde pH under kontroll, mens flytelaget virker som reservoar for vommikrobene som er spesialisert på å bryte ned fiber.

Opplever du utfordringer med manglende drøvtygging og symptomer på at fôret passerer for raskt gjennom vomma, er det viktig å ta grep fort. Tørr halm, gjerne helst ubehandla og godt kutta, er det beste. Dyra trenger ikke mye, en halvkilo kan gjøre underverker. Selvvalgsmetoden kan ofte fungere bra i løsdrift. La dyra få tilgang på halm i et avgrenset område av fôrbrettet og la dem velge selv. Alternativt kan det blandes inn noe grovfôr som er seint høsta og med høy andel ufordøyelig fiber.

Fôrplanlegging ikke alt

Vi kan utvilsomt gjøre mye med å ta gode representative grovfôranalyser, registrere produksjon og tilpasse kraftfôrmengde og ikke minst kraftfôrtype. Fôrplanlegging bygger på standarder for å beregne fôropptak ut fra grovfôrkvalitet og rasjonssammensetning. Vi har nevnt hvor viktig gjæringskvaliteten er for grovfôropptaket.

Andre viktige ting som må være på plass er hvor gode akkurat dine dyr er som grovfôrutnyttere. Friske kalver, godt kvigeoppdrett og tilpassa sinku-management er alle veldig viktige grunnpilarer for å bygge gode produksjonsdyr som vil utnytte godt grovfôr på en god måte når de får muligheten. Vi i Tine kommer til å jobbe enda mer målretta framover for å hjelpe dere med å ta ut potensialet som ligger i mer og bedre grovfôr.